Fiske og båtbygging
Sjøen og fisket har fra uminnelige tider vært en viktig levevei for folket på Lista. Sjøen var også en hovedåre for samkvem mellom menneskene, både langs kysten og til landene i Europa.
Men havneforholdene på Vest-Lista var dårlige. Vel ga Brekneholmen et godt vern, og buktene innenfor Tjørveneset og i Borshavn var godt brukelige på fine sommerdager, men når høststormene satte inn, måtte båtene trekkes på land. Båtene var derfor i de første tidene heller små og lette, slik at de kunne settes på land.
I 1890 var moloene i Borshavn ferdige, og fra da av kunne båtene ligge på vannet hele året. Følgelig kunne de bygges større da. Vi vet at det i hvertfall i 1820-årene ble bygget båter av forskjellige størrelser i Borshavn og Verevågen.
Ola Stave var en av de best kjente båtbyggerne fra denne tiden. Senere kom
Gjert Gundersen fra Hardanger og bosatte seg på Ore, senere på Tjørve. Han bygde båter på bestilling. Senere kom mange flere. Vi nevner Andreas Kristoffersen, Zakarias Reinertsen, Bernt Zakarias Syvertsen, Hans Christian Kristensen, Nils Jensen, Abraham Nilsen, Henrik Vatne og mange flere.
I disse årene ble den senere så kjente Listeskøyta skapt. Det var en båttype som gjorde seg bemerket ved fiskeriene både i nord og sør. Ved en landsregatta i Stavanger i 1868 tok den mange premier for seilas og sjødyktighet, og båtbyggerne fikk premier for godt arbeid.
Det ble stor etterspørsel etter listeskøyter, og det vokste opp en stor industri med båtbygging på Borhaug, som de fleste på en eller annen måte var med i. Foruten skipstømmermenn var her smeder, seilmakere og riggere.
Det fortelles at da makrellfisket på Vest-Lista var på sitt høyeste, deltok cirka 200 skøyter. Men i årene omkring 1900 tok makrellfisket slutt, og mange av fiskerne som hadde gode skøyter, så seg om etter andre muligheter, som fraktefart.
