Fiske og båtbygging

Fiske og båtbygging

Listeskøyta Kystkultursenter

Listeskøyta Kystkultursenter presenterer:

-Om hundre år er allting glemt ...?

 

-Gå om bord i ei gammel listeskøyte.

 

-Opplev båtbyggertradisjonen på Lista

 

-De gamle frakteskutene.

 

-Tøffe motorer.

 

-Forlis og vrakutstilling fra den værharde Listakysten.

Listeskøyta Kystkultursenter

Fiske og båtbygging

Bygging av Listerbåter her på LISTA ble i alle fall starten på norsk industrihistorie i fiskerinæringen og båtbyggerhåndverket. Fra 1850 og i over 100 år var båtbyggere flittig i gang med bygging av Listerbåter og Listerskøyter langs hele norskekysten. Hundrevis av denne båttypen ble etter hvert bygget.

Ganske utrolig - ikke sant?

 

Det er noen som sier at "om hundre år er allting glemt….." Men hvis du tar turen ut til Borhaug på Lista, så kan du samtidig ta en reise mer enn 200 år tilbake i tiden og finne ut hva som egentlig foregikk i strandkanten på Lista og langs kysten vår på denne tiden. Det eldste skipet i utstillingen vår er ca. 200 år gammelt.

Fiske og båtbygging

 

Sjøen og fisket har fra uminnelige tider vært en viktig levevei for folket på Lista. Sjøen var også en hovedåre for samkvem mellom menneskene, både langs kysten og til landene i Europa.

 

Men havneforholdene på Vest-Lista var dårlige. Vel ga Brekneholmen et godt vern, og buktene innenfor Tjørveneset og i Borshavn var godt brukelige på fine sommerdager, men når høststormene satte inn, måtte båtene trekkes på land. Båtene var derfor i de første tidene heller små og lette, slik at de kunne settes på land.

 

I 1890 var moloene i Borshavn ferdige, og fra da av kunne båtene ligge på vannet hele året. Følgelig kunne de bygges større da. Vi vet at det i hvertfall i 1820-årene ble bygget båter av forskjellige størrelser i Borshavn og Verevågen.

 

Ola Stave var en av de best kjente båtbyggerne fra denne tiden. Senere kom

Gjert Gundersen fra Hardanger og bosatte seg på Ore, senere på Tjørve. Han bygde båter på bestilling. Senere kom mange flere. Vi nevner Andreas Kristoffersen, Zakarias Reinertsen, Bernt Zakarias Syvertsen, Hans Christian Kristensen, Nils Jensen, Abraham Nilsen, Henrik Vatne og mange flere.

 

I disse årene ble den senere så kjente Listeskøyta skapt. Det var en båttype som gjorde seg bemerket ved fiskeriene både i nord og sør. Ved en landsregatta i Stavanger i 1868 tok den mange premier for seilas og sjødyktighet, og båtbyggerne fikk premier for godt arbeid.

 

Det ble stor etterspørsel etter listeskøyter, og det vokste opp en stor industri med båtbygging på Borhaug, som de fleste på en eller annen måte var med i. Foruten skipstømmermenn var her smeder, seilmakere og riggere.

 

Det fortelles at da makrellfisket på Vest-Lista var på sitt høyeste, deltok cirka 200 skøyter. Men i årene omkring 1900 tok makrellfisket slutt, og mange av fiskerne som hadde gode skøyter, så seg om etter andre muligheter, som fraktefart.

Tjørves Båtbyggeri (1939 - 1970)

Bent Nilsen Tjørve bygde skøyter sammen med sin far innerst i Tjørvebukta. Tjørves Båtbyggeri er det eldste og samtidig det minste av treskipsbyggeriene på Lista. Det ble etablert av Bent i 1932 ved enden av Tjørvemoloen på Tjørveneset.

 

Nytt båtbyggeri

I 1935 kjøpte Bent og Håkon Hansen ei tomt ved Tjørvehavn og Bent bygde her opp et nytt båtbyggeri. Fram til han solgte virksomheten 1.januar 1964 til Andreas Hansen og Arthur Olsen, Tjørve, bygde han til sammen 513 fartøyer. De største fartøyene var på ca 40 fot, mens de aller fleste båtene var rosjekter på ca 17 fot samt motorbåter der de fleste var mellom 20 og 23 fot.

På det meste jobbet det 6 mann hos Bent.

I 1956 bygde han en båt til India.

Det var broren Julius som fikk Bent til å bygge en slik båt siden Julius hadde bestilling på en større leveranse til Kerala i India. Bent bygde flere skøyter for levering til Afrika, som alle ble innredet og utrustet ved Flekkefjord slipp. Ellers bygde han mange av livbåtene til fraktefartøyene i distriktet. En av disse som tilhørte frakteskuta ”Mona” som i dag ligger ved brygga i museet.

Han bygde 25 kravellbygde båter for salg til Nord Norge. Dessuten bygde han en mengde makrellbåter der mange av dem ble solgt til Farsund.

Da Andreas og Arthur overtok bedriften i 1964 fant de fort ut at fortjenesten var liten. Derfor begynte de å bygge hus. Det ble slutt på båtbyggingen i lokalene etter Bent i 1970.

 

Brekneholmen Båtbyggeri.

Selmer Brekne ble født på Tjørve i 1897. Han var sønn av Konrad Kristiansen som var båtbygger.

Selmer seilte en stund på kysten og fikk dermed med seg praktisk erfaring fra sjølivet før han begynte som båtbygger hos Julius Tjørve både på Brekneholmen og i Borshavn. Siden fulgte han med til Engøy da Julius startet opp der i 1926.

I 1947 startet Selmer opp med båtbygging på Brekneholmen sammen med sønnene Lars og Sverre samt svigersønnen Olav Larsen. I 1949-50 kom også Selmers tredje sønn, Konrad med.

De bygde opp et nytt båtbyggeri og de anla en slipp slik at de også kunne ta på seg reparasjoner av ulike skøyter. Snart var de i full gang med å bygge den ene skøyta etter den andre.

Selmer bygget for det meste bare skrogene mens det var Flekkefjord Slipp som utrustet skøytene. Mange av disse ble bygd for svenske redere.

Arbeidstyrken på Brekneholmen lå i snitt på 8-10 mann.

I januar 1972 ble hele bygningsmassen på Brekneholmen ødelagt av brann. Senere samme året ble det så reist et nytt bygg inne på land på Brekne, og like etter var virksomheten i full gang igjen. De gikk da etter hvert mer og mer over til å lage lystbåter. UTSTILLING.

Ry for solid og godt arbeid gav båtbyggeriet mange oppdrag. Ca. 20 Colin Archer båter på opptil 47 fot har gått av stabelen her. Ved utgangen av 1991 stod byggenummer 363 på beddingen under Lars Tjørves ledelse.

Under ledelse av båtbygger Reidar Jørgensen ble første båt ferdig i 1993. Det var en åpen Listerbåt på 26 fot, som ble døpt ”Prøven”.

Bygging av Prøven.

 

 

Lista Treskipsbyggeri

I 1933 var Karsten Brekne 15 år, og begynte som båtbygger hos sin morbror Bent Tjørve.

Året etter begynte han ved Farsund Treskipsbyggeri på Engøy i Farsund. Da krigen var over flyttet de tilbake. Karstein hadde en drøm om å starte for seg selv og tok kontakt med grunneier Karl Kristiansen.

OPPSTART

 

To brødre bestilte en ny fiskebåt på 65 fot. Karstein skaffet båttegninger, og dermed var det hele i gang, og i begynnelsen av juni året etter ble byggenummer 1 sjøsatt.Med hjelp av sin far Kristian og brødrene Nils og Jørgen rev de en stor garasje på Brastad som tyskerne hadde bygd under krigen. Tomta til båtbyggeriet ble ryddet og det nye båtbyggeriet ble reist av de materialene de hadde skaffet.

I utgangspunktet var tanken å begynne med reparasjoner og bygging av småbåter. Allerede sommeren 1947 fikk de en stor utfordring.

Arbeidsstokken økte nå til 13 mann, og fra 1949 hadde han to skøyter på beddingen samtidig.

(Bilde cb 927)

Arbeidsstokken var nå på hele 24 mann, som var den største arbeidsplassen i Lista Kommune. Siden bedriften var i vekst ble det besluttet å flytte hele virksomheten tvers over havna.. Mens byggingen av det nye båtbyggeriet pågikk ble det bygd to fartøyer ute, som skulle til Afrika.

I det nye bygget var det mulig å ha tre bygg samtidig på beddingen. Det ble nå bygd fartøyer på opptil 78 fot for oppdragsgivere fra hele landet, samt fra Sverige og Danmark.

I forbindelse med byggingen av ”ALLIANCE I” i 1958, ble Bua forlenget med 7 meter.

For montering av utstyr som eksempelvis ekkolodd, ble skøytene slippsatt på Engøy.

De to siste byggenummerne 143 og 144 var til Karsteins sønner Kjell Reidar og Marvin.

Lista Treskipsbyggeri (lokaler og innbo) ble i 1997 solgt til Paul Rønning.

Ved nedleggelsen av båtbyggeriet var en lang og kjær familietradisjon over.

 

 

Copyright © 2016 (Listeskøyta Kystkultursenter). Webansvarlig Niklas Edlund